mandag 21. november 2011

Morsmålet sine ”bestefedre”

Henrik Wergeland, Munch og Johan Sebastian Welhaven kan på mange måter beskrives som morsmålets bestefedre. Wergeland fokuserte mye på fornorsking av dansk. Welhaven ønsket å ta vare på det danske skriftspråket, for ikke å miste kommunikasjonsmulighetene vi hadde med Danmark. Både Welhaven og Wergeland ville altså fortsatt bruke det danske skriftspråket, men på forskjellige måter. Peter Andreas Munch på sin side mente vi trengte et helt nytt skriftspråk. Ivar Aasen videreførte i stor grad tanke til Munch.

Gjør greie for korleis romantikken som åndsretning både var utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-talet

Den romantiske åndsretningen førte til at det "urnorske" ble idealisert. Språkstriden dreide seg om hvorvidt et språk skulle tilpasses overklassen, eller om språket skulle tilpasses hele det norske folk. Romantikken og ikke minst nasjonalromantikken førte med seg en tanke om at det norske folk skulle samles under en kultur, et språk, en historie og de samme tradisjonene.




søndag 20. november 2011

Språk og Nasjonsbygging

I Norge ble språket en svært viktig kampsak på 1800-tallet. Dette kom av at de intellektuelle i Europa mente at språket var det fremste kjennemerket på en nasjon. Det var folket og folkekulturen som var kjernen i nasjonen, ikke overklassen. Språkstriden i landet på 1800-tallet stammet fra denne tanken. Det var dansk som preget skriftspråket, men dansk var kjennemerket til overklassen. Det norske folket ønsket et eget språk, et språk som bekreftet at Norge var en egen nasjon.

mandag 31. oktober 2011

1984


I forbindelse med den muntlige oppgaven "Anbefales eller slaktes", så tenkte jeg å anbefale boka 1984. Det er en framtidsroman, som ble skrevet av George Orwell og utgitt i 1949. Boken viser en fremtid som er sterkt preget av få individuelle rettigheter og total overvåkning av alt og alle. Boken ble skrevet under andre verdenskrig og mye av inspirasjonen til Orwell ble hentet fra det nasjonalsosialistiske Tyskland og Sovjetunionen

Hovedpersonen i romanen heter Winston Smith og han bor i London. Byen er svært dyster og Storebror kan alltid se deg. Tankepolitiet overvåker til en hver tid alle innbyggerne og det er partiet som styrer alt. Partiet har et mål og det er å få full kontroll over alle innbyggerne sine tanker og følelser og deres fortid og fremtid. Winston Smith er i stor fare, fordi han er en av få personer som fortsatt har hukommelsen intakt. Han får også etter hvert et forhold til en yngre jente og partiet liker ikke hva de ser.

Da jeg leste boka følte jeg at den var litt treg i starten. En type bok der de første 100 sidene går utrolig sakte. I tillegg var den også litt tunglest, ettersom det i starten skal forklares hvordan et helt samfunn er bygget opp. Men etter en liten stund endret boka seg helt. Den ble plutselig både spennende og ikke minst veldig interessant. Orwell klarte å beskrive et samfunn som jeg nesten fikk frysninger av og tenke på. Og det verste var kanskje det at dette samfunnet liknet utrolig på et samfunn vi kanskje kan være på vei mot og delvis allerede er en del av, et overvåkingssamfunn. Det er jo selvfølgelig satt litt på spissen, men det er fortsatt skremmende. Etter hvert så vil man ikke legge fra seg boka og det er først når jeg får nettopp denne følelsen at jeg liker en bok. Det at boken er skrevet for over 60 år siden gjør den jo også ti ganger bedre. Helt utrolig at han klarte å se for seg dette i 1948.



Alt i alt en veldig god bok og boken er akkurat like, om ikke mer, aktuell i dag. Vi blir jo overvåket over alt. Det at Orwell klarte å se denne utviklingen så tidlig er jeg veldig imponert over og måten det skildres på er utrolig bra. Men siden den er litt vanskelig å lese og har en litt treg start velger jeg å gi den terningkast 5! Jeg anbefaler boka og dere bør lese den;)

mandag 24. oktober 2011

Sværmere av Knut Hamsun

1. Gi et handlingsreferat av Sværmere som viser oppbygginga av romanen.

Romanen er bygget opp i kronologisk rekkefølge. Den inneholder en hel rekke intriger.

Alle venter spent på den nye presten som skal komme til Rosengård i Nordland. Presten skal, ifølge ryktene, være en rik man som ikke teller hver skilling han gir fra seg. Dette gir de fattige håp og høye forventninger. Til mottagelsen av presten kommer Ove Rolandsen, stedets telegrafist, meget beruset av brennevin. Han viser presten og prestefruen veien til prestegården, der hans forlovede, Marie van Loos, er husjomfru. Forholdet mellom Rolandsen og jomfru van Loos er alt annet enn harmonisk, ettersom forlovelsen kun var en trassig reaksjon fra Rolandsens side, da den hovmodige Elise Mack, datter av bygdas store mann, avviste hans frieri.

Bygdas velgjører og store mann er handelsmannen Mack. Han bor sammen med sin sønn Fredrik og sin vakre datter Elise. Mack eier flere fiskebåte, i tillegg til fiskelimsfabrikken i bygda, som er hans gullgruve. Men Rolandsen har i all hemmelighet funnet opp et fiskelim som er både bedre og billigere å produsere enn Macks. Rolandsen vil derfor selge sin oppfinnelse for selv å starte fabrikk, men han mangler startkapital. Planen er å be presten om et lite lån. Prestens formue er imidlertid bare et rykte prestefruen har satt ut, så lån fra den kanten kan Rolandsen se lenge etter.

Et innbrudd hos Mack skaker opp den vesle bygda. For å vise sin generøsitet og rikdom utlover Mack en belønning på det dobbelte av det som gikk tapt; belønningen skal også tilfalle tyven hvis han melder seg. Fredrik har lagt sin elsk på klokkerdatteren Olga, og det ryktes at Elise skal gifte seg med kaptein Henriksen på kystbåten. Presten, en streng mann, er meget misfornøyd med sin medhjelper Levion, og erstatter ham med fiskeren Enok.

Roaldsen er fortvilet over at presten slettes ikke er rik, og i desperasjon går han til Mack og tilstår tyveriet han ikke har begått. Han mister sin stilling og anseelse i bygda, men får pengene han trenger til å søke patent på fiskelimet sitt. Jomfru van Loos reiser fra stedet. Kort tid etter blir det avslørt at Enok er den egentlige tyven. Avsløringen kommer svært upassende på Rolandsen, og han gjemmer seg bort i et fiskevær. Etter en tid blir han funnet og bragt tilbake til land. Samtidig er det kommet et telegram som forteller at Rolandsen er blitt rik på sitt fiskelimpatent. Mack vil ha Rolandsen arrestert, men Elise setter motviljen til. Rolandsen tilbyr Mack partnerskap, og Mack takker ja. I et stort selskap på Rosengård bryter Elise forlovelsen med kaptein Henriksen. Hun forlater selskapet sammen med Rolandsen.

2. Presenter hovedpersonene i Sværmere:

Ove Rolandsen: er telegrafist og drikker mer enn han burde. Han er 34 år, og forlovet med Jomfru van Loos. Han spiller gitar og synger bygdas viser med dyp røst. Han er høy og sterk, en kjekk ung kar. Han har funnet opp et fiskelim som er bedre og billigere å produsere enn det Mack lager. Han har ikke startkapital til å lage bedrift ut av dette, så han tilstår innbruddet hos Mack, selv om det ikke var han, for å få pengebelønningen til startkapital. Starter fabrikk med Mack sine penger og blir etter hvert partner med Mack og blir sammen med Elise.

3. Handelsmannen Mack er bygdas store mann, og bor med sin sønn og datter, Fredrik og Elise. Han eier flere fiskebåter og fiskelimsfabrikken som er hans gullgruve. Mack er veldig rik og liker å vise det frem. Han bruker innbruddet hos seg selv til å vise hvor rik han er ved å utlove dusør på det dobbelte av det som er tapt til den som melder i fra.

4. Elise Mack er 23 år og datter av Handelsmannen Mack og søster til Fredrik Mack. Hun avviser først Rolandsen, fordi hun ikke ønsker noe forhold til han. Derimot ønsker hun å gifte seg med Kaptein Henriksen på kystbåten. Men dette går snart over og hun ender til slutt opp med å bryte denne forlovelsen og drar fra ett stort selskap hånd i hånd med Roaldsen.

5. Presten blir møtt av forventningsfulle øyne, som lengter etter hans beryktede rikdom. Det ryktes at han er en rik mann, som ikke teller hver skilling han gir fra seg. Men folket skjønner fort at denne rikdommen er oppdiktet, når de ser klærne prestefolket bærer i land. Har en lite sentral rolle, han er kjent fordi han er prest, men gjør ikke mye ut av seg.

6. Prestefrua:

Alle har vært spente på den nye presten og prestefruen hans, da det går rykter om at de skal være rike. Men da de to omsider ankommer bygda, ser de slett ikke bemidlet ut. Prestens rikdom er bare et rykte som har oppstått fordi prestefruen er vant til rikdom og fir inntrykk av at de er velbeslåtte. Prestefruen går i underlige, gamle og tykke klær som slett ikke tar seg ut. Ansiktet hennes er blekt og øynene står ut. Hun har heller ingen barn. Men humøret hennes er det ingenting å si på. Forholdet med presten går ikke alltid på skinner, men hun tilgir ham lett, er ikke langsint, da hun er lykkelig av natur.

7. Enok er fisker som blir ansatt hos presten som hans hjelper. Han blir karakterisert som en veldig sjert og tilbakeholden mann som alltid går med et tørkle på hodet mot øreverk. På ukjent grunnlag gjør han innbrudd hos handelsmannen Mack og holder på å slippe unna med dette på grunn av Roaldsens falske tilståelse. Men det blir etter hvert kjent at det er Enok som er den virkelige tyven og han blir satt i fengsel.

8. Marie van Loos:

Marie van Loos er husjomfruen i prestegården. Hun er av hollandsk opprinnelse, og snakker bergensk. Hun er forlovet med Rolandsen, men har mistanke om at han har andre damer på si, etter å ha spionert på han sammen med blant annet klokkerdottera Olga. Av ukjente grunner forlater hun bygda mot slutten av fortellingen

9. Klokkerdottera Olga er datter av klokkemannen. Fredrik Mack, sønn av handelsmannen Mack, ønsker å forlove seg med Olga. Roaldsen er og i en periode forelsket i Olga, men det utvikler seg ikke noe kjærlighetsforhold mellom dem.

10. Kva er det mest sentrale i romanen?

Det mest sentrale i romanen er følgende temaer: Kjærlighet, og sjalusi, fattigdom og rikdom. Roman preges også sterkt av alle intrigene og konfliktene som oppstår grunnet nettopp temaene over.

søndag 23. oktober 2011

Modernisme

Modernismen oppstod som en følge av de store forandringene i samfunnet på slutten av 1800-tallet og starten av 1900-tallet. Det var en rekke svært radikale bevegelser innenfor blant annet kunst, litteratur og musikk som vokste frem i denne perioden og det er nettopp disse som vi omtaler som modernistene. Under 1. verdenskrig følte flere kunstnere at de ikke lenger kunne bruke de gamle kunstretningene, fordi forandringene var for store. Det var blant annet slik modernismen fikk utbredt seg mer og mer. Det er også viktig å merke seg at modernismen ikke er en del av det moderne prosjektet.

Modernistene fokuserte på menneskets evne til å skape, forbedre og forandre sone omgivelser, ved hjelp av vitenskap, teknologi eller eksperimentering. Modernistene mener at kunstens oppgave ikke er å bekrefte det vi allerede vet, men å utfordre oss. I og med at modernismen brøt med det tradisjonelle, fikk modernismen mye oppmerksomhet og skapte ofte debatt.

mandag 26. september 2011

"A Visit to the Mother Superior"

I filmen Trainspotting er det en scene som heter: A Visit to the Mother Superior. I denne scenen møter vi en glad mann. Han virker som en livsnyter og fremstår som svært fornøyd. Men i løpet av et sekund forandrer hele stemningen i filmen seg. Mannen setter seg ned til det han kaller middag. Seerne forventer at han skal spise mat, men plutselig kommer en mann som først fremstår litt som en tjener med en stor sprøyte med heroin. Hovedpersonen tar straks en overdose og ender opp på sykehus. "Tjeneren" var jo da selvfølgelig en dop-langer. Filmen for tydelig frem riktig stemning gjennom bruk av musikk og ikke minst filmingen. Filmkameraet opptrer som "øynene" til hovedpersonen, og vi føler vi er i hovedpersonen sin kropp. En meget effektiv effekt. Dialogen forteller historien på en lett måte, samtidig som jeg syns fargetonene og musikken følger stemningen veldig bra. Lyse farger og litt munter musikk på starten, mens flere mørkere farger og veldig annerledes musikk utover i filmen.

Jeg føler at selv om scenen var veldig kort (ca 5 min), så fortalte den utrolig mye. Filmen klarer å formidle mye mer på kort tid en det en tekstbeskrivelse av handlingen ville klart.
Film er også en fin måte, for personer som ikke er å glad i lese, til å få et visst innblikk i kjente forfatterskap.

Link til trailer:
http://www.youtube.com/verify_age?next_url=http%3A//www.youtube.com/watch%3Fv%3DzgCprJPSlpA%26feature%3Dyoutu.be