"Tilbake til naturen" sa en gang en kjent filosof ved navn Jean-Jacques Rousseau. Med dette mente han at den beste tilværelsen var en slags naturtilstand. En tilstand som vi mennesker hadde forlatt. Jean-Jacques Rousseau mente hele den moderne sivilisasjonen, med kultur og vitenskap og liknende, førte til at vi mennesker levde et uekte liv, et kunstig liv. Et liv preget av materialisme og ikke minst egoisme. Dette synet på vitenskapen og samfunnets framgang kan vi se på som meget antimoderne.
Grunnen til at vi kan si at romantikken både inneholdt moderne og antimoderne ideer er fordi forfatterne, filosofene og kunstnerne som levde i romantikken, de som utgjorde selve romantikken, hadde svært forskjellig syn. Noen, slik som Jean-Jacques Rousseau og Voiltaire, kritiserte samfunnet de levde i og ikke minst den retningen utviklingen av samfunnet gikk. De søkte til det gamle, det trygge og det simple. Samtidig var det andre som gikk i mot dette synet og ønsket et samfunn som utviklet seg videre. Rousseau fremtrer på mange måter med et både moderne og antimoderne syn. Han var svært opptatt av følsomheten og ikke minst naturen. Følelsene var naturlig og de fantes hos alle mennesker. Sivilisasjonen derimot ødela mennesket. Nettopp dette med følelser, det enkle og det naturlige er noen av grunnprinsippene i den tankegangen som sprette seg i den historiske epoken vi kjenner til som romantikken.
Gjennom teksten Dovenskab i Regnveir beskriver Wergeland noen steinhuggere og arbeidere som er helt avhengig av sin jobb. De jobber hele tida, bruker de samme klærne dag etter dag og de gjør svært lite med hjemme sitt. Så en dag begynner det å regne. Det regner to dager i strekk, før det fæle været endelig er over. Da spør en mann arbeideren og hans sønner om hva de hadde bedrevet de to siste dagene. Arbeideren tenker seg om litt før han oppdager at han ikke har gjort noe som helst. Han har bare sovet de siste 48 timene, istedenfor å rydde huset og fikse det som fikses må. Med dette prøver Wergeland å vise at dersom man ønsker å komme seg ut av elendigheten, så må man bruke den tiden man har. Arbeiderne kunne har ryddet huset og gjort livet lettere i løpet av de to dagene de hadde "fri". Han prøver altså å opplyse leserne som leser verket hans om at man må bruke tiden man har godt og ikke sløse den bort med søvn og slapphet.
