Morsmålet sine ”bestefedre”

Henrik Wergeland, Munch og Johan Sebastian Welhaven kan på mange måter beskrives som morsmålets bestefedre. Wergeland fokuserte mye på fornorsking av dansk. Welhaven ønsket å ta vare på det danske skriftspråket, for ikke å miste kommunikasjonsmulighetene vi hadde med Danmark. Både Welhaven og Wergeland ville altså fortsatt bruke det danske skriftspråket, men på forskjellige måter. Peter Andreas Munch på sin side mente vi trengte et helt nytt skriftspråk. Ivar Aasen videreførte i stor grad tanke til Munch.

Gjør greie for korleis romantikken som åndsretning både var utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-talet

Den romantiske åndsretningen førte til at det "urnorske" ble idealisert. Språkstriden dreide seg om hvorvidt et språk skulle tilpasses overklassen, eller om språket skulle tilpasses hele det norske folk. Romantikken og ikke minst nasjonalromantikken førte med seg en tanke om at det norske folk skulle samles under en kultur, et språk, en historie og de samme tradisjonene.

Språk og Nasjonsbygging

I Norge ble språket en svært viktig kampsak på 1800-tallet. Dette kom av at de intellektuelle i Europa mente at språket var det fremste kjennemerket på en nasjon. Det var folket og folkekulturen som var kjernen i nasjonen, ikke overklassen. Språkstriden i landet på 1800-tallet stammet fra denne tanken. Det var dansk som preget skriftspråket, men dansk var kjennemerket til overklassen. Det norske folket ønsket et eget språk, et språk som bekreftet at Norge var en egen nasjon.